Kan sensorer redusere bruken av kjemikalier på veier og flyplasser? Forskere fra Sverige og Norge tror svaret er ja. Gjennom Interreg Sverige-Norge-prosjektet Senavis, utvikles sensorteknologi som kan gjøre vintervedlikehold mer effektivt og miljøvennlig.

Ny metode for en gammel utfordring

Vintervedlikehold av veier og flyplasser krever store mengder avisningsmidler som salt og kjemikalier. Dette er både kostbart og skadelig for miljøet. Prosjektet Senavis, et samarbeid mellom Mittuniversitetet i Sverige og NTNU i Norge, tar sikte på å redusere dette forbruket betydelig.

Ved å utvikle avanserte sensorer som kan måle restmengder av kjemikalier på asfaltoverflater, håper forskerne å kunne justere påføringen i sanntid. Resultatet? Mindre sløsing, lavere kostnader og mindre miljøbelastning.

Alex Klein-Paste, forsker ved NTNU og norsk prosjektleder for prosjektet Senavis. Foto: NTNU

Denne teknologien kan bli en «gamechanger» for vintervedlikehold, sier forsker ved NTNU og prosjektleder for den norske delen av prosjektet, Alex Klein-Paste. – Sensorene vil gi oss helt ny innsikt i hvordan kjemikaliene oppfører seg under ulike forhold, forteller han videre.

Optiske sensorer og sanntidsdata

Hjertet i Senavis-prosjektet er optisk sensorteknologi. Disse sensorene analyserer lysrefleksjoner fra asfalt for å bestemme både mengden vann og konsentrasjonen av kjemikalier i vannfilmen på overflaten. Teknologien utvikles og testes nå i avansertte laboratorier i Trondheim og Sundsvall, og prosjektet skal utvikle en prototype for testing   på veier og flyplasser i Norge og Sverige.

En fremtidig visjon er at saltbiler og kjemikaliespredere skal kunne bruke disse sensorene mens de kjører. Sensorene vil automatisk justere mengden avisningsmidler etter behov, noe som kan spare store ressurser og redusere unødvendig forurensning. Inspeksjonsbiler kan også utrustes med slike sensorer for å vurdere om det er behov for spredning eller ikke.

Kjemikalieutlegger for flyplasser. Foto: Avinor

Innovasjon for fremtiden

Prosjektet er ikke bare teknologisk ambisiøst, men også organisatorisk. Ved siden av sensorutvikling jobber forskerne med å bygge et nettverk av aktører som kan sikre bred implementering av teknologien. Dette inkluderer samarbeid med Avinor, Swedavia og Statens vegvesen.

Med Senavis-prosjektet ligger alt til rette for at vintervedlikehold kan bli mer bærekraftig – og det både for klimaet, økonomien og sikkerheten.

Som Alex Klein-Paste sier: – Om vi lykkes, vil dette være et stort skritt fremover for hele transportsektoren.

Forfatter: Liv Randi Lindseth
Denne artikkelen var først publisert på
interreg.no.

Ny teknologi kan revolusjonere vintervedlikeholdet

Velkommen til

Interreg Sverige-Norge

Vår nye nettside er under oppbygging!

I mellomtiden kan du besøke Interreg Sverige-Norge for forrige periode (2014-2020) via knappen nedenfor.