En smartere grenseregion med forbedret innovasjonsevne og konkurransedyktige små og mellomstore bedrifter
Innsats innenfor denne spesifikke målsettingen kan finansiere tiltak som styrker det grenseoverskridende regionale innovasjonssystemet. Prosjektene skal bidra til å styrke forskning, teknologisk utvikling og innovasjon. Forskning i denne sammenheng dreier seg i hovedsak om anvendt forskning rettet mot praktiske bruksområder. For å fremme programmets mål er begrepet innovasjon bredt definert, i tråd med OECDs definisjon i Oslomanualen (1997). Definisjonen er at en innovasjon er en utvikling av et nytt eller vesentlig forbedret produkt (produkt eller tjeneste), nye prosesser eller markedsutvikling, en ny organisasjonsmetode i bedriftsutvikling, arbeidsorganisering eller nye eksterne relasjoner.
Prosjektene skal synliggjøre den grenseoverskridende regionale merverdien, som innebærer at prosjektene skal kunne vise hvordan de bidrar til å løse felles utfordringer og/eller hvordan de bruker de felles mulighetene og ressursene. Videre vil prosjektene, der det er relevant, føre til at bedrifter og næringsorganisasjoner etterspør prosjektets resultater, resultatene formidles og synliggjøre hvordan næringslivet deltar i prosjektgjennomføringen.
Det er ønskelig at prosjekter og initiativ knytter seg til regionenes «og fylkeskommunene» identifiserte styrkeområder og strategier for smart spesialisering og dermed bidrar til å styrke næringslivet og FoU&I på disse områdene. Målet er å sammen bli sterkere i områder med potensial for bærekraftig økonomisk utvikling.
- Prosjekter som bidrar til å utvikle innovasjonssystemer av og styrke samarbeid mellom innovasjonsaktører på tvers av landegrensene, som akademia, offentlig sektor, næringsliv, forskningsinstitutter og organisasjoner basert på programområdets styrker og metoder (EDP, entreprenøriell oppdagelsesprosess) og strategier for smart spesialisering.
– Prosjekter som bidrar til å øke tempoet i den grønne og blå omstillingen gjennom innovative løsninger innen områder som bærekraftig transport, bio- og sirkulær økonomi.
- Prosjekter som bidrar til økt samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer, bedrifter, offentlig sektor og samfunnsøkonomi.
- Prosjekter som utvikler praktiske modeller for å bringe nye ideer til markedet
- Prosjekter som støtter utvikling og vekst av bedrifter og bransjer med vekstproblemer, inkludert koblinger til avansert teknologi.
– Prosjekter som øker bedrifters evne til å motta, utvikle og kommersialisere ny teknologi og kunnskap.
– Prosjekter som muliggjør anvendt forskning til beste for bedrifter.
– Prosjekter som har spesielt fokus på å forbedre forsknings- og innovasjonskapasiteten til bedrifter som har etablert seg som følge av Covid-19-pandemien.
- Prosjekter med fokus på innovative løsninger som kan begrense de negative effektene av Covid-19-pandemien.
- Prosjekter som bidrar til utvikling av innovative løsninger som kan forebygge og redusere skadevirkninger forårsaket av miljøkatastrofer.
- Prosjekter som bidrar til utvikling av innovative løsninger for helse, helse og utdanning.
- Prosjekter som kobler aktører innen forskning og innovasjon med industrielle aktører for å stimulere til samarbeid i nye verdikjeder innen kultur og kreativ næring.
– Prosjekter som bidrar til innovative løsninger innen fornybar energi.
- Prosjekter som utvikler teknologi og metoder for nye fossilfrie energisystemer og energieffektivisering.
– Prosjekter som bruker digitalisering som verktøy for den grønne og blå endringen i programgeografi.
- Prosjekter som utvikler/bruker innovative løsninger som bidrar til sterke og attraktive bomiljøer og byområder i grenseområdet.
Små og mellomstore bedrifters konkurranseevne og innovasjonsevne er avgjørende for utviklingen av grenseregionen. Der det er mangel på etterspurt kompetanse, ønsker studiet å bidra til økt tilgang på relevant kompetanse, kunnskap og teknologi. Programmet ønsker å legge til rette for kommersialisering av innovative løsninger og øke internasjonaliseringen av det regionale næringslivet. I tillegg til bærekraftig utviklingsarbeid innenfor grenseområdets styrkeområder, trengs det økt samarbeid mellom akademia, næringsliv, sivilsamfunn og offentlig sektor.
På programområdet er over 90% av bedriftene små og mellomstore. De fleste har knappe ressurser til internasjonalisering og de lokale markedene er små, har begrensede transportmuligheter, en ensidig næringsstruktur med få nettoetableringer og lav verdiskaping. Bedriftenes investeringer er begrenset på grunn av at bankene har flyttet til storbyene. I grenseregionen er bedrifter spesielt sårbare ettersom banker, etter grensestengingen på grunn av koronapandemien, har en tendens til å bli mer restriktive mot bedrifter som er avhengige av åpne grenser og fri bevegelse av varer, tjenester og enkeltpersoner (www. Pub.nordregio .org/r- 2021-6-crossborder-covid / #60959).
Interreg Sverige-Norge-programmet jobber for å gjenopprette tilliten i det grenseoverskridende markedet. Den grenseoverskridende merverdien som etterstrebes er å generere større etterspørsel og en mer robust felles økonomi.
– Prosjekter som tar sikte på grenseoverskridende strukturerte samarbeid gjennom for eksempel klynger, nettverk eller innovative pilotinitiativer hvor den grenseoverskridende regionale merverdien ligger i å utnytte hverandres kompetanse og nettverk.
– Prosjekter som kan bidra til å øke kunnskapsutveksling over landegrensene rundt felles fokusområder knyttet til smart spesialisering og styrkeområder, for eksempel innen digitalisering, bioøkonomi, gjestfrihet, sirkulær økonomi og entreprenørskap.
– Prosjekter som jobber på tvers av kjønn med likestilling, inkludering og mangfold for å nå flere eksisterende og potensielle idébærere, gründere, innovatører og gründere med ulik alder, kjønn, bakgrunn, evner og geografi. Dette fremmer blant annet økt entreprenørskap, vekst, god folkehelse og likestilling, noe som skaper grenseoverskridende merverdier i form av økt sysselsetting og økte muligheter for kompetansetilførsel.
– Prosjekter som gir flere virksomheter mulighet til å overføre kunnskap for en bærekraftig grønn og blå omstilling i grenseregionen, som bidrar til merverdi i form av felles og grenseoverskridende arbeidsmetoder med fokus på målene i grønt gitt og Agenda. 2030.
– Prosjekter som gir flere bedrifter mulighet til å utvikle digitale og sirkulære produksjonsprosesser. Her er den grenseoverskridende merverdien blant annet at den kan føre til utforming av felles kunnskap som fører til mer miljø- og klimavennlige produksjonsprosesser.
- Prosjekter som etablerer digitale møteplasser for grenseoverskridende samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter. Den grenseregionale merverdien er samarbeidsområder som bidrar til klima- og miljømål og nye arenaer for samarbeidsprosesser.
– Prosjekter som bidrar til bedre muligheter for gründere og oppstartsbedrifter ved å ruste dem opp for et internasjonalt marked.
– Prosjekter som bidrar til å styrke innbyggernes entreprenørielle kunnskaper og evner, som legger forholdene til rette for at flere bedrifter kan startes på begge sider av grensen.
– Prosjekter som gir verktøy og kompetanse for å skape grenseoverskridende systemer av bedrifter som sammen bidrar til bærekraftige innovasjoner i markedet, for eksempel innen kultur- og serveringsbransjen.
- Prosjekter som bidrar til at bedrifter kan vokse (særlig internasjonalt) gjennom samarbeid på tvers av landegrensene, kompetanseheving og metodeutvikling.
- Prosjekter som støtter grenseoverskridende destinasjonsutvikling og bærekraftig turisme.
- Prosjekter som bidrar til å øke bedrifters deltakelse i lokale og globale verdikjeder, for eksempel for landbruk og mat/matproduksjon.
- Prosjekter rettet mot å øke tilgjengeligheten av risikokapital og investeringskapital for gründere og små og mellomstore bedrifter i programmet geografi.
En grønnere grenseregion med motstandskraft til å møte klimaendringer og fokusert på sirkulær økonomi
Fremme klimatilpasning, forebygging av katastroferisiko og motstandskraft, med hensyn til økosystembaserte tilnærminger
For å møte klimaendringene må offentlige aktører, næringsliv, reiselivsbedrifter, interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning analysere hvordan deres virksomhet påvirkes av et klima i endring. Neste steg vil være å utvikle grenseoverskridende risiko- og handlingsplaner for hvordan deres virksomhet kan bli mer robust og identifisere hvilke nye muligheter som kan skapes av disse endrede forholdene.
Fremme overgangen til en sirkulær og ressurseffektiv økonomi
Sirkulær økonomi bryter med lineær tenkning og går utover sektorbaserte tiltak mot mer integrerte tilnærminger og handlinger. For å endre seg må fokus være på å sette i verk tiltak som øker bedriftenes insentiver og evne til å innovere sirkulære forretningsmodeller som inkluderer salg av både funksjoner og tjenester. I en sirkulær økonomi kan bedrifter produsere produkter med lengre levetid som kan gjenbrukes. Det ligger en betydelig grenseoverskridende merverdi i å sikre at den sirkulære økonomien kan støtte og utvikle bioøkonomien, inkludert ulike aspekter ved digitalisering for å oppdage nye produkter og forbedre logistikk og tjenester. Sirkulær økonomi oppmuntrer til prosjektutvikling gjennom økologisk og sosial bærekraft og krever at prosjekter bygger på hverandre og knytter seg til hverandre på nye måter. Det er behov for prosjekter som har som formål å påvirke holdninger, regler og retningslinjer for offentlige anskaffelser i riktig retning, noe som gir det grønne næringslivet et konkurransefortrinn og styrker hjemmemarkedet for sirkulær økonomi. Privat og offentlig forbruk og etterspørselen etter sirkulære materialer, produkter, tjenester og digitale alternativer kan bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.
Det er ønskelig at grenseregionen på slutten av programmet har høye krav til sirkulær økonomi. Grenseområdet vil ha et stort hjemmemarked for næringer som eksporterer løsninger for sirkulær økonomi til hele verden.
Det er forskjeller på lover og regler mellom Norge og Sverige. Kartlegging og forslag til hvordan restriktive regelverk kan endres er viktige komponenter for å harmonisere forholdene i de to landene. Nord Regio-rapporten bekrefter at det er store muligheter i sirkulærøkonomien i Interreg Sverige-Norge-programmet.
• Skape muligheter for felles regler
mellom Norge og Sverige som bidrar til
selskaper går over til sirkulære forretningsmodeller.
• Felles regler kan innføres ved
påvirke nasjonale myndigheter til å utvikle seg
grenseoverskridende utdanningsprogrammer innen
sirkulær økonomi.
• Arbeid med grenseoverskridende kartlegging,
kompetanseheving og promotering av publikum
anskaffelser som bidrar til en sirkulær økonomi.
• Utvikle løsninger sammen med f.eks
bedrifter i serveringsbransjen som bidrar til
grenseoverskridende sirkulære modeller styrkes og
at innbyggere og turister kan ta i bruk nye
atferdsmønstre.
• Arbeide for å forbedre levetiden,
gjenbruk av produkter og det
produkters innhold av resirkulert materiale øker
og at det er mulig å resirkulere materialet.
• Bruk av engangsprodukter må
være begrenset og planlagt slitasje må motvirkes.
• Forbrukerinformasjon om tilgang til
reservedeler og reparasjonstjenester.
En mer sosial grenseregion med felles arbeidsmarked, livslang læring og fokus på kultur- og serveringsnæringer
Styrke effektiviteten og inkluderingen av arbeidsmarkedet og forbedre tilgangen til sysselsetting av god kvalitet ved å utvikle sosial infrastruktur og fremme sosialøkonomien
Til tross for at fri bevegelighet lenge har vært en selvfølge mellom Sverige og Norge, er det fortsatt noen hindringer for å kunne søke arbeid over grensen uhindret. Dette kan være juridiske, økonomiske og administrative barrierer, dyre og tungvinte transportveier, forskjeller i utdanningssystemer og validering av ferdigheter.
Covid-19-pandemien har gitt ytterligere utfordringer for det grenseoverskridende arbeidsmarkedet, og det er usikkert hvor lenge virkningene av nedstengningen vil merkes. Pandemien har hatt sosioøkonomiske effekter i hele det grenseoverskridende programområdet og har også avdekket ulikheter i samfunnet, ettersom innvandrere og etniske minoritetsgrupper har blitt rammet. Interreg Sverige-Norge-programmet har potensial til å bidra til å løse noen av disse utfordringene gjennom grenseoverskridende samarbeid.
I de delene av programgeografien hvor arbeidsmarkedet er mer begrenset, er økt tilgang til arbeid avgjørende for at den enkelte skal ønske å bosette seg der. Dette gjelder spesielt for personer som er i ferd med å etablere seg i bo- og arbeidsmarkedet. Innen 2030 ønsker programmet å bidra til en tydeligere sammenkobling av arbeidsmarkedet på begge sider av grensen. En slik utvikling vil føre til økt trygghet og stabilitet for innbyggerne i hele programområdet.
Forventningene til prosjekter innenfor dette konkrete målet er å øke samarbeidet mellom private og offentlige arbeidsgivere. En annen forventning er at prosjektene jobber for et mer likestilt og likestilt arbeidsmarked. Dette skaper grenseoverskridende fleksibilitet, styrker grenseoverskridende rådgivende organer og utvikler og vedlikeholder riktig kompetanse. Dette kan dreie seg om prosjekter som fokuserer på bedriftsrådgivning, initiativ for grenseoverskridende nærings- og industrinettverk og grenseoverskridende samarbeid mellom skole og arbeidsmarked.
Forbedre lik tilgang til inkluderende tjenester av god kvalitet i utdanning og livslang læring ved å utvikle tilgjengelig infrastruktur, inkludert ved å fremme motstandskraft mot fjernundervisning og nettkurs
Grenseregionen står overfor en rekke utfordringer. Det relativt lave utdanningsnivået, den lave sysselsettingsgraden og mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse, samt vanskelighetene med kompetansematching, tilsier at det kan være utfordringer med tanke på fremtidig kompetansetilbud. Det raskt skiftende arbeidsmarkedet er også en klar utfordring. Det trengs kartlegging for å avklare hvilke ferdigheter som mangler, hvilken utdanning det er potensial/behov for og i hvilke demografiske grupper det er mulig å øke sysselsettingsgraden.
Felles regelverk og metoder, for eksempel for sertifisering, matching og validering, er nødvendig for å fremme det grenseoverskridende arbeidsmarkedet. I enkelte enkeltregioner er befolkningsgrunnlaget for lite, spesielt i distriktene, til å gi et velfungerende og livslangt utdanningssystem for alle. Interreg Sverige-Norge-programmet har potensial til å bidra til å løse noen av disse utfordringene gjennom grenseoverskridende samarbeid.
Etterspørselen etter utdanning for videregående elever blir høyere og det blir dermed vanskeligere for lærere å drive undervisning innen flere fagområder. På skoler der det er få elever og få lærere, blir det en utfordring å opprettholde en bærekraftig og tilfredsstillende undervisning. Det gir også mindre fleksibilitet for fravær av enkeltlærere. Det kan også føre til et svakt kompetansemiljø innenfor fagområder, som fører til at lærere gis få muligheter til å utvikle seg.
Fremme rollen til kultur og bærekraftig turisme i økonomisk utvikling, sosial deltakelse og sosial innovasjon
Programmets primære intensjon med Et mer sosialt Europa, er å redusere forskjellene mellom urbane og rurale områder innenfor programområdet, hvis geografi er preget av store rurale områder som til dels er preget av en svak næringsstruktur. Flere av disse områdene besitter store natur- og kulturressurser som har en viktig verdi for kultur- og serveringsnæringen. En utfordring er å bruke disse ressursene på en bærekraftig måte for å styrke næringsstrukturen i distriktene med miljøfokus i fokus.
En direkte konsekvens av pandemien er den kraftige nedgangen i internasjonal turisme. Restriksjonene har til tider også medført hindringer for nasjonale og regionale besøk. Begrensninger i muligheten for overnatting, servering og annen ryddig serveringsnæring har rammet næringslivet hardt. Flere områder i programmets geografi har turisme som en vesentlig del av næringsstøkket og har solgt et stort behov for bedring etter pandemien. Kulturnæringen har også blitt hardt rammet ettersom muligheten for å arrangere offentlige arrangementer nærmest har vært fraværende.
Serveringsnæringen på landsbygda er ofte knyttet til naturressurser som fjell, skog og vann. Mange har oppsøkt naturen da tilgangen til museer, fornøyelsesparker, skianlegg og lignende har vært begrenset av restriksjoner. Basert på dette har pandemien resultert i nye reisetrender innen naturturisme, som har økt belastningen på enkelte besøkssteder. Selv om pandemien avtar, ser denne trenden ut til å fortsette og den økte belastningen på disse naturressursene understreker behovet for fokus på bærekraft. «Urørt» natur er nå i enda større grad enn før utgangspunktet for reiselivet, det er viktig at dette ivaretas på en bærekraftig måte. Trenden med økt publikumstilstrømning til programgeografiens naturområder forutsetter innovative arbeidsmetoder som kobler næringsliv og reiseliv. Hoteller, restauranter, puber og kjøpesentre ligger ikke nødvendigvis der fremtidens turister ønsker å bruke pengene sine. Det betyr at kultur- og serveringsnæringen må utvikle sine samarbeidsformer for at det lokale næringslivet og lokalsamfunnene skal kunne utvikle seg videre.
For å skape merverdier over landegrensene er det viktig å fremme nettverk for kultur og kreative næringer samt serveringsnæringen, som inkluderer organisasjoner og aktiviteter på begge sider av grensen.
Det vil også være mulig å gi støtte til tiltak hvor hensikten er å unngå slitasje og for stort press på naturressursene forårsaket av turisme. Som å lage planer og gjennomføre bærekraftstiltak.
En sterkere grenseregion med økt samarbeidskapasitet
Folk-til-folk-prosjekter
På lokalt nivå har for eksempel foreninger, kommuner og bedrifter muligheter til å samarbeide i prosjekter som bidrar til å skape engasjement, finne nye måter å samarbeide på og øke tilliten mellom dem.
På regionalt nivå kan det dreie seg om prosjekter mellom myndigheter og institusjoner som identifiserer og fjerner hindringer på regionalt og lokalt nivå med mål om å gi grenseboere og næringsliv muligheter til lettere å gjennomføre utviklingsarbeid sammen på tvers av kommune-, region- og landegrenser.
Målgrupper er alle innbyggere i grenseregionen.
Det konkrete målet bør føre til at aktører i grenseregionen etablerer nye samarbeidsformer som bidrar til å knytte sammen grenseregionens byområder, næringsstruktur, reiseliv, fagarbeid, natur- og kulturarv, og skape samfunnssikkerhet.
Eksempel
Laget av Fostira AB – Vi hjelper bedrifter med å vokse
I mellomtiden kan du besøke Interreg Sverige – Norge for forrige periode (2014–2020) via knappen under.