Prioriteringer og konkrete mål

Styrke effektiviteten og inkluderingen av arbeidsmarkedet og forbedre tilgangen til sysselsetting av god kvalitet ved å utvikle sosial infrastruktur og fremme sosialøkonomien

Til tross for at fri bevegelighet lenge har vært en selvfølge mellom Sverige og Norge, er det fortsatt noen hindringer for å kunne søke arbeid over grensen uhindret. Dette kan være juridiske, økonomiske og administrative barrierer, dyre og tungvinte transportveier, forskjeller i utdanningssystemer og validering av ferdigheter.

Covid-19-pandemien har gitt ytterligere utfordringer for det grenseoverskridende arbeidsmarkedet, og det er usikkert hvor lenge virkningene av nedstengningen vil merkes. Pandemien har hatt sosioøkonomiske effekter i hele det grenseoverskridende programområdet og har også avdekket ulikheter i samfunnet, ettersom innvandrere og etniske minoritetsgrupper har blitt rammet. Interreg Sverige-Norge-programmet har potensial til å bidra til å løse noen av disse utfordringene gjennom grenseoverskridende samarbeid.

I de delene av programgeografien hvor arbeidsmarkedet er mer begrenset, er økt tilgang til arbeid avgjørende for at den enkelte skal ønske å bosette seg der. Dette gjelder spesielt for personer som er i ferd med å etablere seg i bo- og arbeidsmarkedet. Innen 2030 ønsker programmet å bidra til en tydeligere sammenkobling av arbeidsmarkedet på begge sider av grensen. En slik utvikling vil føre til økt trygghet og stabilitet for innbyggerne i hele programområdet.

Forventningene til prosjekter innenfor dette konkrete målet er å øke samarbeidet mellom private og offentlige arbeidsgivere. En annen forventning er at prosjektene jobber for et mer likestilt og likestilt arbeidsmarked. Dette skaper grenseoverskridende fleksibilitet, styrker grenseoverskridende rådgivende organer og utvikler og vedlikeholder riktig kompetanse. Dette kan dreie seg om prosjekter som fokuserer på bedriftsrådgivning, initiativ for grenseoverskridende nærings- og industrinettverk og grenseoverskridende samarbeid mellom skole og arbeidsmarked.

Eksempel

• Prosjekter som skaper grenseoverskridende arenaer som matcher arbeidsgivere og arbeidssøkere.
• Prosjekter som illustrerer mulige jobber på hver side av grensen.
• Prosjekter som demonstrerer manglene og utdanningsmulighetene på begge sider av grensen.
• Prosjekter som harmoniserer sertifiseringssystemer, som ellers kan fungere som grensebarrierer.
• Prosjekter som mobiliserer arbeidssøkere i serveringsbransjen og andre grenseoverskridende bransjer.
• Prosjekter som styrker effektiviteten i arbeidsmarkedet og tilgjengeligheten til kvalitetsarbeid gjennom utvikling av sosiale innovasjoner og sosial infrastruktur.
• Prosjekter som utvikler samarbeid over landegrensene for bedre å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.
• Prosjekter som fremmer et mer likestilt og likestilt arbeidsmarked.
• Prosjekter som inneholder sysselsettingstiltak som fører til ansettbarhet. For eksempel tiltak rettet mot arbeidssøkere, men også tiltak for ungdom, minoritetsgrupper, utenlandsfødte, funksjonshemmede og andre grupper som kan ha spesielle behov.

Forbedre lik tilgang til inkluderende tjenester av god kvalitet i utdanning og livslang læring ved å utvikle tilgjengelig infrastruktur, inkludert ved å fremme motstandskraft mot fjernundervisning og nettkurs

Grenseregionen står overfor en rekke utfordringer. Det relativt lave utdanningsnivået, den lave sysselsettingsgraden og mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse, samt vanskelighetene med kompetansematching, tilsier at det kan være utfordringer med tanke på fremtidig kompetansetilbud. Det raskt skiftende arbeidsmarkedet er også en klar utfordring. Det trengs kartlegging for å avklare hvilke ferdigheter som mangler, hvilken utdanning det er potensial/behov for og i hvilke demografiske grupper det er mulig å øke sysselsettingsgraden.

Felles regelverk og metoder, for eksempel for sertifisering, matching og validering, er nødvendig for å fremme det grenseoverskridende arbeidsmarkedet. I enkelte enkeltregioner er befolkningsgrunnlaget for lite, spesielt i distriktene, til å gi et velfungerende og livslangt utdanningssystem for alle. Interreg Sverige-Norge-programmet har potensial til å bidra til å løse noen av disse utfordringene gjennom grenseoverskridende samarbeid.

Etterspørselen etter utdanning for videregående elever blir høyere og det blir dermed vanskeligere for lærere å drive undervisning innen flere fagområder. På skoler der det er få elever og få lærere, blir det en utfordring å opprettholde en bærekraftig og tilfredsstillende undervisning. Det gir også mindre fleksibilitet for fravær av enkeltlærere. Det kan også føre til et svakt kompetansemiljø innenfor fagområder, som fører til at lærere gis få muligheter til å utvikle seg.

Eksempel

• På videregående skal elevene spesialisere seg. Mangel på elevdata kan føre til at enkelte fagområder må droppes, noe som reduserer mulighetene for fordypning og valg. Grenseoverskridende samarbeid kan føre til at skolene tilbyr flere fagområder, noe som gir flere valgmuligheter for elevene og færre som flytter fra regionene. På samme måte er det muligheter for å øke tilbudet av praksisplasser over grensen.
• Selv om utenlandsfødte beskrives som en homogen gruppe i mange sammenhenger, har de svært ulike utdanningsbehov. Dette gjelder spesielt i morsmålsundervisningen. Selv på store skoler er det en utfordring å finne lærere som dekker alle språk. På dette området er det et stort behov for å finne felles løsninger.
• Videreutdanning må ofte gjennomføres samtidig som en person har fast jobb. Dersom det gis videreutdanning et annet sted som innebærer lang reisevei for eleven, kan dette bety komplikasjoner. Samtidig skal etterutdanningen være relevant for lokalmiljøet. Prosjekter innenfor grenseområdet som jobber med løsninger for dette er innenfor det konkrete målet.
• Det er viktig at masterutdanningene tilpasses aktuelle utviklingsområder i regionene. I noen tilfeller kan basen være for liten på den ene siden av grensen til å tilby slike masterstudier.
• Grenseoverskridende masterstudier muliggjør koblinger til lokale bedrifter og organisasjoner.
• Felles «studiesatellitter» knyttet til universitetet kan gjøre det mulig for en større andel av studiene å gjennomføres hjemmefra. Slike studiesatellitter krever imidlertid en relevant studentbase, noe som kan oppnås gjennom samarbeid på tvers av landegrensene.
• Aktuelle prosjekter kan være innen kollektivtransport slik at studentene kan reise til studiestedet.
• Prosjektene kan også innebære kartlegging og testing av felles digital infrastruktur mellom høyere utdanningsinstitusjoner.
• Samordnet kompetanseforsyning og kompetanseutvikling i serveringsnæringen og kulturminnesektoren.
• Kartlegging av utdanningsnivå, kompetansebehov i arbeidsmarkedet og muligheter for å øke sysselsettingsgraden i grenseområdet.
• Øke tilgangen til inkluderende og kvalitetssikret utdanning og strukturer for livslang læring. Det betyr robuste og fleksible løsninger gjennom for eksempel digital fjernundervisning og praksis.
• Prosjekter som bidrar til mer mobilitet og utveksling gjennom blant annet flere praksis- og læreplasser, gradsjobber og doktorgradsstudenter i et grenseoverskridende perspektiv.

Fremme rollen til kultur og bærekraftig turisme i økonomisk utvikling, sosial deltakelse og sosial innovasjon

Programmets primære intensjon med Et mer sosialt Europa, er å redusere forskjellene mellom urbane og rurale områder innenfor programområdet, hvis geografi er preget av store rurale områder som til dels er preget av en svak næringsstruktur. Flere av disse områdene besitter store natur- og kulturressurser som har en viktig verdi for kultur- og serveringsnæringen. En utfordring er å bruke disse ressursene på en bærekraftig måte for å styrke næringsstrukturen i distriktene med miljøfokus i fokus.

En direkte konsekvens av pandemien er den kraftige nedgangen i internasjonal turisme. Restriksjonene har til tider også medført hindringer for nasjonale og regionale besøk. Begrensninger i muligheten for overnatting, servering og annen ryddig serveringsnæring har rammet næringslivet hardt. Flere områder i programmets geografi har turisme som en vesentlig del av næringsstøkket og har solgt et stort behov for bedring etter pandemien. Kulturnæringen har også blitt hardt rammet ettersom muligheten for å arrangere offentlige arrangementer nærmest har vært fraværende.

Serveringsnæringen på landsbygda er ofte knyttet til naturressurser som fjell, skog og vann. Mange har oppsøkt naturen da tilgangen til museer, fornøyelsesparker, skianlegg og lignende har vært begrenset av restriksjoner. Basert på dette har pandemien resultert i nye reisetrender innen naturturisme, som har økt belastningen på enkelte besøkssteder. Selv om pandemien avtar, ser denne trenden ut til å fortsette og den økte belastningen på disse naturressursene understreker behovet for fokus på bærekraft. «Urørt» natur er nå i enda større grad enn før utgangspunktet for reiselivet, det er viktig at dette ivaretas på en bærekraftig måte. Trenden med økt publikumstilstrømning til programgeografiens naturområder forutsetter innovative arbeidsmetoder som kobler næringsliv og reiseliv. Hoteller, restauranter, puber og kjøpesentre ligger ikke nødvendigvis der fremtidens turister ønsker å bruke pengene sine. Det betyr at kultur- og serveringsnæringen må utvikle sine samarbeidsformer for at det lokale næringslivet og lokalsamfunnene skal kunne utvikle seg videre.

For å skape merverdier over landegrensene er det viktig å fremme nettverk for kultur og kreative næringer samt serveringsnæringen, som inkluderer organisasjoner og aktiviteter på begge sider av grensen.

Eksempel

• Idédesign, utvikling og forankring av strategiarbeid, nye forretningsmodeller for produktutvikling og gjennomføring av tiltak.
• Gjennom felles planer og strategier kan turistdestinasjoner tilby et bredere innhold. De kan også bidra til å bygge stedsmerker der små attraksjoner har plass selv uten overnatting eller «heldagsopplevelser». Samarbeid kan bidra med produktkonsepter, markedsføring og internasjonalisering. Ved å ha en helhetlig plan for komplementære destinasjonsattraksjoner, vil programmet kunne støtte destinasjonsutvikling.
• Programmet vil kunne støtte oppstart og videreutvikling av strategiske arrangementer. Det vil si arrangementer som er knyttet til regionens utvikling og som tiltrekker reiseliv og næringsutvikling utover selve arrangementet. Dette bør være flerårige arrangementer som kan omfatte næringsliv, kulturnæring og foreninger.
• Kompetanseutvikling som bidrar til å inkludere flere mennesker i den kulturelle, kreative og reiselivsnæringen kan støttes. Det kan være opplæring i å starte en bedrift men også kompetanseutvikling på områder der det er klare behov og som passer inn i en felles grenseoverskridende strategi. Eksempler kan være opplæring til guidetjenester og håndverksmetoder.
• Innovasjon knyttet til kultur, kreative næringer og reiseliv kan støttes innenfor dette spesifikke målet. Innovasjon kan også være en videreutvikling av ideer. Programmet kan støtte tiltak som fokuserer på lokal mat og matproduksjon.
• Gitt sårbarheten til besøksnæringen og den kreative næringen som ble synlig under pandemien, vil programmet støtte innovative tiltak som øker tilgjengeligheten. Først og fremst fokuseres det på digital tilgjengelighet, men også andre former for tilgjengelighet som kan klassifiseres som bærekraftig.

Det vil også være mulig å gi støtte til tiltak hvor hensikten er å unngå slitasje og for stort press på naturressursene forårsaket av turisme. Som å lage planer og gjennomføre bærekraftstiltak.