Prioriteringer og konkrete mål

Prioriteringer og konkrete mål

En smartere grenseregion

Om prioriteringen

En smartere grenseregion med forbedret innovasjonsevne og konkurransedyktige små og mellomstore bedrifter

Spesifikke mål

Utvikle og forbedre forsknings- og innovasjonskapasitet og bruk av avansert teknologi

Innsats innenfor denne spesifikke målsettingen kan finansiere tiltak som styrker det grenseoverskridende regionale innovasjonssystemet. Prosjektene skal bidra til å styrke forskning, teknologisk utvikling og innovasjon. Forskning i denne sammenheng dreier seg i hovedsak om anvendt forskning rettet mot praktiske bruksområder. For å fremme programmets mål er begrepet innovasjon bredt definert, i tråd med OECDs definisjon i Oslomanualen (1997). Definisjonen er at en innovasjon er en utvikling av et nytt eller vesentlig forbedret produkt (produkt eller tjeneste), nye prosesser eller markedsutvikling, en ny organisasjonsmetode i bedriftsutvikling, arbeidsorganisering eller nye eksterne relasjoner.

Prosjektene skal synliggjøre den grenseoverskridende regionale merverdien, som innebærer at prosjektene skal kunne vise hvordan de bidrar til å løse felles utfordringer og/eller hvordan de bruker de felles mulighetene og ressursene. Videre vil prosjektene, der det er relevant, føre til at bedrifter og næringsorganisasjoner etterspør prosjektets resultater, resultatene formidles og synliggjøre hvordan næringslivet deltar i prosjektgjennomføringen.

Det er ønskelig at prosjekter og initiativ knytter seg til regionenes «og fylkeskommunene» identifiserte styrkeområder og strategier for smart spesialisering og dermed bidrar til å styrke næringslivet og FoU&I på disse områdene. Målet er å sammen bli sterkere i områder med potensial for bærekraftig økonomisk utvikling.

Eksempel

- Prosjekter som bidrar til å utvikle innovasjonssystemer av og styrke samarbeid mellom innovasjonsaktører på tvers av landegrensene, som akademia, offentlig sektor, næringsliv, forskningsinstitutter og organisasjoner basert på programområdets styrker og metoder (EDP, entreprenøriell oppdagelsesprosess) og strategier for smart spesialisering.

– Prosjekter som bidrar til å øke tempoet i den grønne og blå omstillingen gjennom innovative løsninger innen områder som bærekraftig transport, bio- og sirkulær økonomi.

- Prosjekter som bidrar til økt samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer, bedrifter, offentlig sektor og samfunnsøkonomi.

- Prosjekter som utvikler praktiske modeller for å bringe nye ideer til markedet

- Prosjekter som støtter utvikling og vekst av bedrifter og bransjer med vekstproblemer, inkludert koblinger til avansert teknologi.

– Prosjekter som øker bedrifters evne til å motta, utvikle og kommersialisere ny teknologi og kunnskap.

– Prosjekter som muliggjør anvendt forskning til beste for bedrifter.

– Prosjekter som har spesielt fokus på å forbedre forsknings- og innovasjonskapasiteten til bedrifter som har etablert seg som følge av Covid-19-pandemien.

- Prosjekter med fokus på innovative løsninger som kan begrense de negative effektene av Covid-19-pandemien.

- Prosjekter som bidrar til utvikling av innovative løsninger som kan forebygge og redusere skadevirkninger forårsaket av miljøkatastrofer.

- Prosjekter som bidrar til utvikling av innovative løsninger for helse, helse og utdanning.

- Prosjekter som kobler aktører innen forskning og innovasjon med industrielle aktører for å stimulere til samarbeid i nye verdikjeder innen kultur og kreativ næring.

– Prosjekter som bidrar til innovative løsninger innen fornybar energi.

- Prosjekter som utvikler teknologi og metoder for nye fossilfrie energisystemer og energieffektivisering.

– Prosjekter som bruker digitalisering som verktøy for den grønne og blå endringen i programgeografi.

- Prosjekter som utvikler/bruker innovative løsninger som bidrar til sterke og attraktive bomiljøer og byområder i grenseområdet.

 

Forbedre SMB
bærekraftig vekst og konkurranseevne og skapelse
av arbeidsplasser i disse selskapene, inkludert
gjennom produktive investeringer.

Små og mellomstore bedrifters konkurranseevne og innovasjonsevne er avgjørende for utviklingen av grenseregionen. Der det er mangel på etterspurt kompetanse, ønsker studiet å bidra til økt tilgang på relevant kompetanse, kunnskap og teknologi. Programmet ønsker å legge til rette for kommersialisering av innovative løsninger og øke internasjonaliseringen av det regionale næringslivet. I tillegg til bærekraftig utviklingsarbeid innenfor grenseområdets styrkeområder, trengs det økt samarbeid mellom akademia, næringsliv, sivilsamfunn og offentlig sektor.

På programområdet er over 90% av bedriftene små og mellomstore. De fleste har knappe ressurser til internasjonalisering og de lokale markedene er små, har begrensede transportmuligheter, en ensidig næringsstruktur med få nettoetableringer og lav verdiskaping. Bedriftenes investeringer er begrenset på grunn av at bankene har flyttet til storbyene. I grenseregionen er bedrifter spesielt sårbare ettersom banker, etter grensestengingen på grunn av koronapandemien, har en tendens til å bli mer restriktive mot bedrifter som er avhengige av åpne grenser og fri bevegelse av varer, tjenester og enkeltpersoner (www. Pub.nordregio .org/r- 2021-6-crossborder-covid / #60959).

Interreg Sverige-Norge-programmet jobber for å gjenopprette tilliten i det grenseoverskridende markedet. Den grenseoverskridende merverdien som etterstrebes er å generere større etterspørsel og en mer robust felles økonomi.

Eksempel

– Prosjekter som tar sikte på grenseoverskridende strukturerte samarbeid gjennom for eksempel klynger, nettverk eller innovative pilotinitiativer hvor den grenseoverskridende regionale merverdien ligger i å utnytte hverandres kompetanse og nettverk.

– Prosjekter som kan bidra til å øke kunnskapsutveksling over landegrensene rundt felles fokusområder knyttet til smart spesialisering og styrkeområder, for eksempel innen digitalisering, bioøkonomi, gjestfrihet, sirkulær økonomi og entreprenørskap.

– Prosjekter som jobber på tvers av kjønn med likestilling, inkludering og mangfold for å nå flere eksisterende og potensielle idébærere, gründere, innovatører og gründere med ulik alder, kjønn, bakgrunn, evner og geografi. Dette fremmer blant annet økt entreprenørskap, vekst, god folkehelse og likestilling, noe som skaper grenseoverskridende merverdier i form av økt sysselsetting og økte muligheter for kompetansetilførsel.

– Prosjekter som gir flere virksomheter mulighet til å overføre kunnskap for en bærekraftig grønn og blå omstilling i grenseregionen, som bidrar til merverdi i form av felles og grenseoverskridende arbeidsmetoder med fokus på målene i grønt gitt og Agenda. 2030.

– Prosjekter som gir flere bedrifter mulighet til å utvikle digitale og sirkulære produksjonsprosesser. Her er den grenseoverskridende merverdien blant annet at den kan føre til utforming av felles kunnskap som fører til mer miljø- og klimavennlige produksjonsprosesser.

- Prosjekter som etablerer digitale møteplasser for grenseoverskridende samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter. Den grenseregionale merverdien er samarbeidsområder som bidrar til klima- og miljømål og nye arenaer for samarbeidsprosesser.

– Prosjekter som bidrar til bedre muligheter for gründere og oppstartsbedrifter ved å ruste dem opp for et internasjonalt marked.

– Prosjekter som bidrar til å styrke innbyggernes entreprenørielle kunnskaper og evner, som legger forholdene til rette for at flere bedrifter kan startes på begge sider av grensen.

– Prosjekter som gir verktøy og kompetanse for å skape grenseoverskridende systemer av bedrifter som sammen bidrar til bærekraftige innovasjoner i markedet, for eksempel innen kultur- og serveringsbransjen.

- Prosjekter som bidrar til at bedrifter kan vokse (særlig internasjonalt) gjennom samarbeid på tvers av landegrensene, kompetanseheving og metodeutvikling.

- Prosjekter som støtter grenseoverskridende destinasjonsutvikling og bærekraftig turisme.

- Prosjekter som bidrar til å øke bedrifters deltakelse i lokale og globale verdikjeder, for eksempel for landbruk og mat/matproduksjon.

- Prosjekter rettet mot å øke tilgjengeligheten av risikokapital og investeringskapital for gründere og små og mellomstore bedrifter i programmet geografi.

Om prioriteringen

En grønnere grenseregion med motstandskraft til å møte klimaendringer og fokusert på sirkulær økonomi

Spesifikke mål

Fremme klimatilpasning, forebygging av katastroferisiko og motstandskraft, med hensyn til økosystembaserte tilnærminger

For å møte klimaendringene må offentlige aktører, næringsliv, reiselivsbedrifter, interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning analysere hvordan deres virksomhet påvirkes av et klima i endring. Neste steg vil være å utvikle grenseoverskridende risiko- og handlingsplaner for hvordan deres virksomhet kan bli mer robust og identifisere hvilke nye muligheter som kan skapes av disse endrede forholdene.

Eksempel

  • Nettverksbygging, utveksling av arbeidsmetoder, utarbeidelse av data og hvordan jobbe på tvers av sektor- og myndighetsgrenser rundt klimatilpasning.
  • For å skape konkurransekraft for næringslivet i et klima i endring, vil det være nødvendig å se på hvordan klimaendringene påvirker bedrifter og deres leverandørkjeder og inkludere dette i bedriftenes risikoanalyser.
  • Skogbruk og landbruk er en viktig del av programområdets næringsliv. Grenseregionen har behov for å fremme skog- og jordforvaltning som reduserer risikoen for skogbranner, skred og skred. Her er erfaringer fra inneværende periode som kan bygges videre på.
  • Skognæringens forsikringsmuligheter kan endres i et skiftende klima. Stadig flere klimarisikoer defineres ikke lenger som uforutsigbare hendelser. For å redusere det økonomiske tapet ved for eksempel brann og flom, vil det være avgjørende å analysere hvilke typer tiltak som skal til for å skape motstandskraft.
  • Kontinuitet og langsiktighet er viktig for å skape motstandskraft mot et klima i endring. Nettverk mellom svenske og norske organisasjoner som har som mål å løfte problemstillingene til et høyt nivå og utveksle erfaringer ville bidra til bedre motstandskraft og ikke minst konkurransekraft.
  • Grenseregionen kan lære av hvordan klimainformasjon fra våre meteorologiske institutter brukes i våre respektive land, hvordan denne gjøres tilgjengelig og hvordan den deretter brukes på lokalt nivå.
  • Utvikle felles data knyttet til skred, skred, erosjon, snølast, snøsmelting, påvirkninger på vassdrag og andre faktorer i forbindelse med utnyttelse i grenseområdene.
  • Det er behov for å tenke grønn infrastruktur for å beskytte natur og naturmangfold, da disse ikke respekterer nasjonale og kommunegrenser, og hvor samarbeid er avgjørende for å lykkes.
  • Prosjekter som involverer en klimatilpasset strategisk redningstjeneste, for å håndtere skred- og skredulykker og andre typer ulykker. Her er det potensial for å involvere kompetanse- og forskningsmiljøer. Ved å inkludere langsiktighetsperspektivet og virkningen av klimaendringer kan aktører i grenseregionen lære av hverandre. Bruk av ny teknologi som VR / AI / AR / simuleringsteknologi er spesielt viktig.

Fremme overgangen til en sirkulær og ressurseffektiv økonomi

Sirkulær økonomi bryter med lineær tenkning og går utover sektorbaserte tiltak mot mer integrerte tilnærminger og handlinger. For å endre seg må fokus være på å sette i verk tiltak som øker bedriftenes insentiver og evne til å innovere sirkulære forretningsmodeller som inkluderer salg av både funksjoner og tjenester. I en sirkulær økonomi kan bedrifter produsere produkter med lengre levetid som kan gjenbrukes. Det ligger en betydelig grenseoverskridende merverdi i å sikre at den sirkulære økonomien kan støtte og utvikle bioøkonomien, inkludert ulike aspekter ved digitalisering for å oppdage nye produkter og forbedre logistikk og tjenester. Sirkulær økonomi oppmuntrer til prosjektutvikling gjennom økologisk og sosial bærekraft og krever at prosjekter bygger på hverandre og knytter seg til hverandre på nye måter. Det er behov for prosjekter som har som formål å påvirke holdninger, regler og retningslinjer for offentlige anskaffelser i riktig retning, noe som gir det grønne næringslivet et konkurransefortrinn og styrker hjemmemarkedet for sirkulær økonomi. Privat og offentlig forbruk og etterspørselen etter sirkulære materialer, produkter, tjenester og digitale alternativer kan bidra til overgangen til en sirkulær økonomi.

Det er ønskelig at grenseregionen på slutten av programmet har høye krav til sirkulær økonomi. Grenseområdet vil ha et stort hjemmemarked for næringer som eksporterer løsninger for sirkulær økonomi til hele verden.

Det er forskjeller på lover og regler mellom Norge og Sverige. Kartlegging og forslag til hvordan restriktive regelverk kan endres er viktige komponenter for å harmonisere forholdene i de to landene. Nord Regio-rapporten bekrefter at det er store muligheter i sirkulærøkonomien i Interreg Sverige-Norge-programmet.

 
Eksempel

• Skape muligheter for felles regler
mellom Norge og Sverige som bidrar til
selskaper går over til sirkulære forretningsmodeller.
• Felles regler kan innføres ved
påvirke nasjonale myndigheter til å utvikle seg
grenseoverskridende utdanningsprogrammer innen
sirkulær økonomi.
• Arbeid med grenseoverskridende kartlegging,
kompetanseheving og promotering av publikum
anskaffelser som bidrar til en sirkulær økonomi.
• Utvikle løsninger sammen med f.eks
bedrifter i serveringsbransjen som bidrar til
grenseoverskridende sirkulære modeller styrkes og
at innbyggere og turister kan ta i bruk nye
atferdsmønstre.
• Arbeide for å forbedre levetiden,
gjenbruk av produkter og det
produkters innhold av resirkulert materiale øker
og at det er mulig å resirkulere materialet.
• Bruk av engangsprodukter må
være begrenset og planlagt slitasje må motvirkes.
• Forbrukerinformasjon om tilgang til
reservedeler og reparasjonstjenester.

Et grønnere grenseområde

En mer sosial grenseregion

Om prioriteringen

En mer sosial grenseregion med felles arbeidsmarked, livslang læring og fokus på kultur- og serveringsnæringer

Spesifikke mål

Styrke effektiviteten og inkluderingen av arbeidsmarkedet og forbedre tilgangen til sysselsetting av god kvalitet ved å utvikle sosial infrastruktur og fremme sosialøkonomien

Til tross for at fri bevegelighet lenge har vært en selvfølge mellom Sverige og Norge, er det fortsatt noen hindringer for å kunne søke arbeid over grensen uhindret. Dette kan være juridiske, økonomiske og administrative barrierer, dyre og tungvinte transportveier, forskjeller i utdanningssystemer og validering av ferdigheter.

Covid-19-pandemien har gitt ytterligere utfordringer for det grenseoverskridende arbeidsmarkedet, og det er usikkert hvor lenge virkningene av nedstengningen vil merkes. Pandemien har hatt sosioøkonomiske effekter i hele det grenseoverskridende programområdet og har også avdekket ulikheter i samfunnet, ettersom innvandrere og etniske minoritetsgrupper har blitt rammet. Interreg Sverige-Norge-programmet har potensial til å bidra til å løse noen av disse utfordringene gjennom grenseoverskridende samarbeid.

I de delene av programgeografien hvor arbeidsmarkedet er mer begrenset, er økt tilgang til arbeid avgjørende for at den enkelte skal ønske å bosette seg der. Dette gjelder spesielt for personer som er i ferd med å etablere seg i bo- og arbeidsmarkedet. Innen 2030 ønsker programmet å bidra til en tydeligere sammenkobling av arbeidsmarkedet på begge sider av grensen. En slik utvikling vil føre til økt trygghet og stabilitet for innbyggerne i hele programområdet.

Forventningene til prosjekter innenfor dette konkrete målet er å øke samarbeidet mellom private og offentlige arbeidsgivere. En annen forventning er at prosjektene jobber for et mer likestilt og likestilt arbeidsmarked. Dette skaper grenseoverskridende fleksibilitet, styrker grenseoverskridende rådgivende organer og utvikler og vedlikeholder riktig kompetanse. Dette kan dreie seg om prosjekter som fokuserer på bedriftsrådgivning, initiativ for grenseoverskridende nærings- og industrinettverk og grenseoverskridende samarbeid mellom skole og arbeidsmarked.

Eksempel

  • Prosjekter som skaper grenseoverskridende arenaer som matcher arbeidsgivere og arbeidssøkere.
  • Prosjekter som illustrerer mulige jobber på hver side av grensen.
  • Prosjekter som demonstrerer manglene og utdanningsmulighetene på begge sider av grensen.
  • Prosjekter som harmoniserer sertifiseringssystemer, som ellers kan fungere som grensebarrierer.
  • Prosjekter som mobiliserer arbeidssøkere i serveringsbransjen og andre grenseoverskridende bransjer.
  • Prosjekter som styrker effektiviteten i arbeidsmarkedet og tilgjengeligheten til kvalitetsarbeid gjennom utvikling av sosiale innovasjoner og sosial infrastruktur.
  • Prosjekter som utvikler samarbeid over landegrensene for bedre å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.
  • Prosjekter som fremmer et mer likestilt og likestilt arbeidsmarked.
  • Prosjekter som inneholder sysselsettingstiltak som fører til ansettbarhet. For eksempel tiltak rettet mot arbeidssøkere, men også tiltak for ungdom, minoritetsgrupper, utenlandsfødte, funksjonshemmede og andre grupper som kan ha spesielle behov.

Forbedre lik tilgang til inkluderende tjenester av god kvalitet i utdanning og livslang læring ved å utvikle tilgjengelig infrastruktur, inkludert ved å fremme motstandskraft mot fjernundervisning og nettkurs

Grenseregionen står overfor en rekke utfordringer. Det relativt lave utdanningsnivået, den lave sysselsettingsgraden og mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse, samt vanskelighetene med kompetansematching, tilsier at det kan være utfordringer med tanke på fremtidig kompetansetilbud. Det raskt skiftende arbeidsmarkedet er også en klar utfordring. Det trengs kartlegging for å avklare hvilke ferdigheter som mangler, hvilken utdanning det er potensial/behov for og i hvilke demografiske grupper det er mulig å øke sysselsettingsgraden.

Felles regelverk og metoder, for eksempel for sertifisering, matching og validering, er nødvendig for å fremme det grenseoverskridende arbeidsmarkedet. I enkelte enkeltregioner er befolkningsgrunnlaget for lite, spesielt i distriktene, til å gi et velfungerende og livslangt utdanningssystem for alle. Interreg Sverige-Norge-programmet har potensial til å bidra til å løse noen av disse utfordringene gjennom grenseoverskridende samarbeid.

Etterspørselen etter utdanning for videregående elever blir høyere og det blir dermed vanskeligere for lærere å drive undervisning innen flere fagområder. På skoler der det er få elever og få lærere, blir det en utfordring å opprettholde en bærekraftig og tilfredsstillende undervisning. Det gir også mindre fleksibilitet for fravær av enkeltlærere. Det kan også føre til et svakt kompetansemiljø innenfor fagområder, som fører til at lærere gis få muligheter til å utvikle seg.

 

Eksempel

  • På videregående skal elevene spesialisere seg. Mangel på elevdata kan føre til at enkelte fagområder må droppes, noe som reduserer mulighetene for fordypning og valg. Grenseoverskridende samarbeid kan føre til at skolene tilbyr flere fagområder, noe som gir flere valgmuligheter for elevene og færre som flytter fra regionene. På samme måte er det muligheter for å øke tilbudet av praksisplasser over grensen.
  • Selv om utenlandsfødte beskrives som en homogen gruppe i mange sammenhenger, har de svært ulike utdanningsbehov. Dette gjelder spesielt i morsmålsundervisningen. Selv på store skoler er det en utfordring å finne lærere som dekker alle språk. På dette området er det et stort behov for å finne felles løsninger.
  • Videreutdanning må ofte gjennomføres samtidig som en person har fast jobb. Dersom det gis videreutdanning et annet sted som innebærer lang reisevei for eleven, kan dette bety komplikasjoner. Samtidig skal etterutdanningen være relevant for lokalmiljøet. Prosjekter innenfor grenseområdet som jobber med løsninger for dette er innenfor det konkrete målet.
  • Det er viktig at masterutdanningene tilpasses aktuelle utviklingsområder i regionene. I noen tilfeller kan basen være for liten på den ene siden av grensen til å tilby slike masterstudier.
  • Grenseoverskridende masterstudier muliggjør koblinger til lokale bedrifter og organisasjoner.
  • Felles «studiesatellitter» knyttet til universitetet kan gjøre det mulig for en større andel av studiene å gjennomføres hjemmefra. Slike studiesatellitter krever imidlertid en relevant studentbase, noe som kan oppnås gjennom samarbeid på tvers av landegrensene.
  • Aktuelle prosjekter kan være innen kollektivtransport slik at studentene kan reise til studiestedet.
  • Prosjektene kan også innebære kartlegging og testing av felles digital infrastruktur mellom høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Samordnet kompetanseforsyning og kompetanseutvikling i serveringsnæringen og kulturminnesektoren.
  • Kartlegging av utdanningsnivå, kompetansebehov i arbeidsmarkedet og muligheter for å øke sysselsettingsgraden i grenseområdet.
  • Øke tilgangen til inkluderende og kvalitetssikret utdanning og strukturer for livslang læring. Det betyr robuste og fleksible løsninger gjennom for eksempel digital fjernundervisning og praksis.
  • Prosjekter som bidrar til mer mobilitet og utveksling gjennom blant annet flere praksis- og læreplasser, gradsjobber og doktorgradsstudenter i et grenseoverskridende perspektiv.

Fremme rollen til kultur og bærekraftig turisme i økonomisk utvikling, sosial deltakelse og sosial innovasjon

Programmets primære intensjon med Et mer sosialt Europa, er å redusere forskjellene mellom urbane og rurale områder innenfor programområdet, hvis geografi er preget av store rurale områder som til dels er preget av en svak næringsstruktur. Flere av disse områdene besitter store natur- og kulturressurser som har en viktig verdi for kultur- og serveringsnæringen. En utfordring er å bruke disse ressursene på en bærekraftig måte for å styrke næringsstrukturen i distriktene med miljøfokus i fokus.

En direkte konsekvens av pandemien er den kraftige nedgangen i internasjonal turisme. Restriksjonene har til tider også medført hindringer for nasjonale og regionale besøk. Begrensninger i muligheten for overnatting, servering og annen ryddig serveringsnæring har rammet næringslivet hardt. Flere områder i programmets geografi har turisme som en vesentlig del av næringsstøkket og har solgt et stort behov for bedring etter pandemien. Kulturnæringen har også blitt hardt rammet ettersom muligheten for å arrangere offentlige arrangementer nærmest har vært fraværende.

Serveringsnæringen på landsbygda er ofte knyttet til naturressurser som fjell, skog og vann. Mange har oppsøkt naturen da tilgangen til museer, fornøyelsesparker, skianlegg og lignende har vært begrenset av restriksjoner. Basert på dette har pandemien resultert i nye reisetrender innen naturturisme, som har økt belastningen på enkelte besøkssteder. Selv om pandemien avtar, ser denne trenden ut til å fortsette og den økte belastningen på disse naturressursene understreker behovet for fokus på bærekraft. «Urørt» natur er nå i enda større grad enn før utgangspunktet for reiselivet, det er viktig at dette ivaretas på en bærekraftig måte. Trenden med økt publikumstilstrømning til programgeografiens naturområder forutsetter innovative arbeidsmetoder som kobler næringsliv og reiseliv. Hoteller, restauranter, puber og kjøpesentre ligger ikke nødvendigvis der fremtidens turister ønsker å bruke pengene sine. Det betyr at kultur- og serveringsnæringen må utvikle sine samarbeidsformer for at det lokale næringslivet og lokalsamfunnene skal kunne utvikle seg videre.

For å skape merverdier over landegrensene er det viktig å fremme nettverk for kultur og kreative næringer samt serveringsnæringen, som inkluderer organisasjoner og aktiviteter på begge sider av grensen.

Eksempel

  • Idédesign, utvikling og forankring av strategiarbeid, nye forretningsmodeller for produktutvikling og gjennomføring av tiltak.
  • Gjennom felles planer og strategier kan turistdestinasjoner tilby et bredere innhold. De kan også bidra til å bygge stedsmerker der små attraksjoner har plass selv uten overnatting eller «heldagsopplevelser». Samarbeid kan bidra med produktkonsepter, markedsføring og internasjonalisering. Ved å ha en helhetlig plan for komplementære destinasjonsattraksjoner, vil programmet kunne støtte destinasjonsutvikling.
  • Programmet vil kunne støtte oppstart og videreutvikling av strategiske arrangementer. Det vil si arrangementer som er knyttet til regionens utvikling og som tiltrekker reiseliv og næringsutvikling utover selve arrangementet. Dette bør være flerårige arrangementer som kan omfatte næringsliv, kulturnæring og foreninger.
  • Kompetanseutvikling som bidrar til å inkludere flere mennesker i den kulturelle, kreative og reiselivsnæringen kan støttes. Det kan være opplæring i å starte en bedrift men også kompetanseutvikling på områder der det er klare behov og som passer inn i en felles grenseoverskridende strategi. Eksempler kan være opplæring til guidetjenester og håndverksmetoder.
  • Innovasjon knyttet til kultur, kreative næringer og reiseliv kan støttes innenfor dette spesifikke målet. Innovasjon kan også være en videreutvikling av ideer. Programmet kan støtte tiltak som fokuserer på lokal mat og matproduksjon.
  • Gitt sårbarheten til besøksnæringen og den kreative næringen som ble synlig under pandemien, vil programmet støtte innovative tiltak som øker tilgjengeligheten. Først og fremst fokuseres det på digital tilgjengelighet, men også andre former for tilgjengelighet som kan klassifiseres som bærekraftig.

Det vil også være mulig å gi støtte til tiltak hvor hensikten er å unngå slitasje og for stort press på naturressursene forårsaket av turisme. Som å lage planer og gjennomføre bærekraftstiltak.

Om prioriteringen

En sterkere grenseregion med økt samarbeidskapasitet

Spesifikke mål

Folk-til-folk-prosjekter

På lokalt nivå har for eksempel foreninger, kommuner og bedrifter muligheter til å samarbeide i prosjekter som bidrar til å skape engasjement, finne nye måter å samarbeide på og øke tilliten mellom dem.

På regionalt nivå kan det dreie seg om prosjekter mellom myndigheter og institusjoner som identifiserer og fjerner hindringer på regionalt og lokalt nivå med mål om å gi grenseboere og næringsliv muligheter til lettere å gjennomføre utviklingsarbeid sammen på tvers av kommune-, region- og landegrenser.

Målgrupper er alle innbyggere i grenseregionen.

Det konkrete målet bør føre til at aktører i grenseregionen etablerer nye samarbeidsformer som bidrar til å knytte sammen grenseregionens byområder, næringsstruktur, reiseliv, fagarbeid, natur- og kulturarv, og skape samfunnssikkerhet.

Eksempel

  • Etablere metoder for lokal stedsutvikling i dialog mellom kommuner, næringsliv og sivilsamfunn.
  • Samle inn grenseoverskridende data for statistisk behandling.
  • Tillitsskapende ordninger gjennom «folk-til-folk»-samarbeid.
  • Identifisere mangel på service og tjenester i programområdet.
  • Grenseoverskridende samarbeid innen for eksempel infrastruktur, transport og løsninger for energisystemer.

En sterkere grenseregion

Velkommen til

Interreg Sverige-Norge

Vår nye nettside er under oppbygging!

I mellomtiden kan du besøke Interreg Sverige – Norge for forrige periode (2014–2020) via knappen under.