Norsk fiskeslam kan gi mer bærekraftig matproduksjon både på sjø og land. I prosjektet Sirkulære synergier mellom land og vann undersøker norske og svenske partnere hvordan store mengder næringsrike reststrømmer kan brukes i nye verdikjeder som styrker selvforsyningen i Nordens Grønne Belte.
Artikkelen er skrevet av Torkil Marsdal Hanssen – PKOM AS.
Norsk havbruksnæring produserer nok slam til å erstatte energikrevende kunstgjødsel i landbruks- og skognæringene i Nordens Grønne Belte.
«Kan vi etablere grenseoverskridende verdikjeder som ivaretar hensyn som mattrygghet og smittevern, kan vi redusere klimafotavtrykket og øke matproduksjonen i hele regionen», sier Halvor Mortensen i Val FoU og norsk prosjektleder for Sirkulære synergier.
Ressurser på avveie?
Mortensen leder den norske delen av Interreg-prosjektet Cirkulära synergier mellan land – och vatten. Prosjekteier Namdal regionråd og et bredt partnerskap jobber for økt selvforsyning gjennom bedre utnyttelse av regionens bio- og energiressurser, blant annet fra havbruksnæringen. Fiskeslam er rikt på energi, mineraler og næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Forskere har beregnet at norske oppdrettsanlegg slipper 14.000 tonn fosfor i havet hvert år. Samtidig må norsk jordbruk tilføres rundt 21.000 tonn.
«Den nye Havbruksmeldingen har aktualisert oppsamling av slam fra lakseoppdrett. Mengden er imidlertid så stor at det kreves nye, industrielle verdikjeder for å håndtere det. Dette finnes ikke i dag», sier Mortensen.
Kobler store bioindustrier
I Trøndelag tilrettelegger Nærøysund kommune for at Kråkøya biopark og energihub skal bli en av verdens grønneste industriparker. Sentralt står storskala landbasert oppdrett i industriell symbiose med ny slamindustri. Nylig inviterte Interreg-prosjektet trønderske industriaktører med til svenske Sotenäs kommune, som allerede skaper symbiotiske resultater på reststrømmer fra sjømatindustrien i Kungshamn.
«Sammen med våre industrietablerere har vi satt fart på teknologidesign og forretningsutvikling. Her fra Kungshamn tar jeg med meg de mulighetene som ligger i avfallshåndteringen, og som renovasjonsselskapet Rena Hav på forbilledlig vis demonstrerer», sier Lars Fr. Mørch, daglig leder i Kråkøya Eiendom, selskapet som tilrettelegger for industrielle symbioser på 1000 mål store industriområdet.
Ser at det går an
I Kråkøya biopark blir selskapet Aquaressurs parallellen til svenske Rena Hav. Daglig leder Bjørn Ola Holm utvikler storskala oppsamling og bruk av slam fra norsk laksenæring.
«Vi har fått innsikt i tekniske løsninger og driftserfaringer på noe vi ønsker å gjøre i langt større skala, og et godt eksempel på hvordan bioavfall fra sjømatindustrien kan anvendes både i landbruket og til ny energiproduksjon», konkluderer Holm.
Enormt ressursgrunnlag
Som ledd i utviklingen av grenseoverskridende verdikjeder, skal Interreg-prosjektet avklare regelverket i Norge, Sverige og EU knyttet til bruk av fiskeslam og blodvann. Val skoler og Torsta naturbruksgymnasium skal teste ut om biokull laget av salt fiskeslam egner seg til jordbruksformål i Trøndelag og Jämtland.
Prosjektet fortsetter også kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom norske og svenske bioindustriaktører. De ønsker å identifisere og konkretisere flere sirkulære samarbeidsmuligheter rundt de enorme reststrømmene fra hav-, skog- og landbruksnæringene i Nordens Grønne Belte.
«Vi har fått innsikt i tekniske løsninger og driftserfaringer på noe vi ønsker å gjøre i langt større skala», sier daglig leder Bjørn Ola Holm i Aquaressurs.
Du kan lese mer om prosjektet i vår prosjektbank
Denna artikel publicerades först på interreg.no.
