I slutten av november ble det gjennomført møte i Overvåkingskomiteen for Interreg Sverige-Norge-programmet. Et av temaene på møtet var evaluering av programmet i programperioden i henhold til artikkel 35 i Interreg-forordningen.
Evalueringsplanen som ble presentert på møtet, beskriver hvordan forvaltningsmyndigheten (FM) ved Länsstyrelsen Jämtlands län og den norske forvaltningsorganisasjonen (NFO), Innlandet fylkeskommune, på oppdrag fra overvåkningskomiteen vil gjennomføre evalueringsoppdraget for Interreg Sverige-Norge. Her skal det grenseoverskridende merverdien og den grønne omstillingen veie tungt, med fokus på klima og sosiale spørsmål. Evalueringen bør også se på hvordan programmet har lyktes med å gjennomføre småskala prosjekter, og hva det spesifikke Interreg-målet om en sterkere grenseregion har tilført programmet.
Bjørn Terje Andersen, tidligere sekretariatsleder/ norsk forvaltende organisasjon forteller at; – Hensikten er å evaluere Interreg Sverige-Norge programmet opp imot de politiske og spesifikke mål vedtatt av Europaparlamentet sett i forhold til det godkjente programmet som grenseregionens partnerskap har utarbeidet.
Bjørn Terje Andersen som har vært delaktig i de fire tidligere programperiodene fortsetter; – Tidligere evalueringer, og ikke bare innenfor Interreg Sverige-Norge programmet, har pekt på at programmene ofte har en mangelfull intervensjonslogikk. Dette er noe EU kommisjonen har arbeidet med over flere år i samarbeid med forskjellige forskningsmiljøer, ESPON programmet og et utvalg av grenseregioner.
Bjørnar Sæther, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Oslo Universitet og varamedlem i overvåkingskomiteen forteller videre, – Så lenge vi har hatt Interreg programmer har vi hatt evalueringer. Noen evalueringer har vært gode og gitt mye innsikt som har vært brukt til videreutvikling av programmene, mens andre ikke har vært like gode. Vi må spørre oss hvilke de kritiske suksessfaktorene er? Sekretariatet og Overvåkingskomiteen må jobbe godt med utlysningsteksten og prosessen knyttet til valg av evaluator i tiden som kommer. Evaluators kompetanse vil være avgjørende for et godt resultat.
Bjørnar Sæther legger til: – Programområdet er enormt geografisk, fra Trollhättan i sør til Namsos i nordvest og Örnsköldsvik i nordøst. Samtidig er programområdet heterogent, hvor små og store regioner har ulike forutsetninger og muligheter. Samtidig er det noen felles mål for hele regionen som er knyttet til en sterkere grenseregion og en smartere, grønnere og mer sosial grenseregion. Prosjektene er verktøy for at Interreg Sverige-Norge skal kunne bidra til å nå disse målene. I evalueringen er det viktig at resultatene av prosjektene sees i lys av de ulike mulighetene som byer og landsbyer i Nordens Grønne Belte og Sentrale Skandinavia faktisk har.
Bjørn Terje forsterker dette; – Selve hensikten med de grenseoverskridende programmene er å knytte sammen byer og tettsteder langs grensen, utnytte felles kunnskap og kompetanse, derav eliminere grensebarrierer. Interreg Sverige-Norge programmet er ikke er en funksjonell grenseregion, men består av flere byer, tettsteder, landsbygdsområder langs grensen. Således må en evaluering ta hensyn til disse premissene og spørre om de investeringer som gjøres, ut fra forskjellig nærings- og samfunnsstruktur, bidrar til felles framtid for de som bor, lever og arbeider i de ulike grenseregionene.
Så bør man også ta hensyn til utenforliggende forhold som påvirker utviklingen i grenseregionen av politisk og økonomisk karakter. Som eksempel nevner Bjørn Terje Andersen at en norske kronen er svak i forhold euro noe som tilsier at utenlandske turister for mye igjen for pengene ved å besøke våre destinasjoner og dermed større turisttilstrømming for eksempel til Trysil.
Sekretariatet ved Jenny Lindbäck, kontrollant og Annica Westerlund, programsjef forteller litt mer om evalueringsplanen. I evalueringen i denne programperioden kommer det i tillegg til evaluering av selve gjennomføringen av programmet også å gjøres en tematisk evaluering som omhandler temaet kapitalisering. Kapitalisering innebærer at man bruker allerede existerande resurser og kunnskap for å få ut mer av et projekt langsiktig. Enkel forklart handlar dette om å ikke finne opp hjulet på nytt, heller ”kapitalisere” på eksisterende resultat.
– Vi ønsker å få mest mulig ut av prosjektmidlene som programmet deler ut, og denne evalueringen vil forhåpentligvis gi oss noen svar her. Vi vil bruke resultatene fra evalueringen til å utvikle vår metodikk og intervensjonslogikk, avslutter Annica Westerlund.
